En luft–vann-varmepumpe henter varme fra uteluften og leverer den til husets vannbårne anlegg – gulvvarme, radiatorer og som regel også varmtvannet. Til forskjell fra luft–luft varmer den hele huset, ikke bare rommet innedelen står i.
Når luft–vann lønner seg
Regnestykket blir bra når tre ting er på plass: huset har allerede vannbåren varme, anlegget kan drives på lav turtemperatur, og det som varmer i dag er strøm eller olje. Har du gulvvarme i hele huset og en elkjel i boden, er luft–vann sannsynligvis den enkeltinvesteringen som kutter mest strøm.
Har huset ikke vannbåren varme fra før, endrer regnestykket seg fullstendig. Å legge vannbåren varme i et eksisterende hus koster ofte mer enn selve varmepumpa, og da er luft–luft nesten alltid det fornuftige valget.
Turtemperatur er hele poenget
Virkningsgraden faller kraftig med turtemperaturen. Et anlegg som holder seg på 35 °C leverer vesentlig mer varme per kilowattime enn ett som må opp på 55 °C. Derfor:
| Varmeavgiver | Typisk turtemperatur | Egnet for luft–vann |
|---|---|---|
| Gulvvarme i påstøp | 30–35 °C | Meget godt |
| Lavtemperaturradiatorer | 40–45 °C | Godt |
| Eldre støpejernsradiatorer | 55–70 °C | Krever tilpasning |
Dimensjonering og støtte
Anlegget bør dimensjoneres etter husets faktiske varmetap, ikke etter areal. En energirådgiver eller en montør som regner på huset – ikke bare ser på det – er verdt honoraret her, fordi feilen blir dyr i begge retninger.
Enova har hatt støtteordninger for luft–vann i norske boliger. Satser og vilkår endres, så sjekk gjeldende ordning direkte hos Enova før du regner støtte inn i budsjettet.