1. Regn ut varmebehovet, ikke arealet
Areal alene sier ingenting. Et hus fra 1965 med enkle vinduer bruker to til tre ganger så mye varme per kvadratmeter som et hus fra 2015. Be montøren om et anslag på varmetapet ved dimensjonerende utetemperatur der du bor, og velg en pumpe som dekker det ned til rundt −7 °C. De aller kaldeste dagene tas av panelovner eller ved – det er billigere enn å overdimensjonere hele anlegget.
2. Se på varmeeffekt ved kulde, ikke nominell effekt
Nominell effekt måles ved +7 °C ute. Den dagen du bryr deg om anlegget, er det ikke +7 grader. Finn tabellen i databladet som viser varmeeffekt ved −7 °C og −15 °C, og sammenlign modeller på den. Det er her forskjellen mellom en inngangsmodell og en toppmodell for kaldt klima faktisk viser seg.
3. Sammenlign SCOP i samme klimasone
SCOP er sesongvirkningsgraden, og er langt mer relevant enn COP. Merk at SCOP oppgis per klimasone: et tall for «average» og et for «cold» er ikke sammenlignbare. Sjekk at modellene du vurderer er oppgitt for samme sone før du konkluderer.
4. Bestem plasseringen før du bestemmer merket
Innedelen skal henge der du er, med fri bane ut i rommet. Utedelen skal ha:
- fri luft foran vifta, med god margin til vegg og hekk
- beskyttelse mot snøras og dryppende takvann
- avstand fra soveromsvinduer, ditt eget og naboens
- fall på kondensdreneringen, og et sted vannet kan gå uten å fryse til is på gangveien
5. Spør montøren om disse fire tingene
- Hva blir dimensjonerende varmetap for huset mitt, og hvilken kapasitet anbefaler du ut fra det?
- Hvor lang blir rørstrekket, og er det innenfor produsentens spesifikasjon uten etterfylling?
- Hvor legges kondensdreneringen, og hva skjer med vannet på frostnetter?
- Hva koster service, og hvem utfører den om fem år?
Videre
Når du har landet kapasitet og plassering, er det modellvalget som gjenstår. Gå gjennom merkene for å se hvilke serier som dekker ditt behov, og hva en varmepumpe koster for prisbildet.